Leonberger – komplett raseguide for den snille kjempen

Opprinnelse og bakgrunn

Leonberger har sitt opphav i byen Leonberg i Sør-Tyskland, nær Stuttgart. På midten av 1800-tallet ønsket byens rådmann, Heinrich Essig, å avle frem en hund som skulle ligne på byvåpenets løve – en majestetisk, modig og vennlig følgesvenn. Resultatet ble Leonbergeren, ofte kalt «løvehunden».

Essig krysset Newfoundlandshund, langhåret St. Bernard og Pyreneerhund. Avlen resulterte i en stor, kraftig og vannvant hund med rolig gemytt og imponerende pels. Rasen ble raskt populær blant europeisk adel og keiserlige husholdninger – keiser Napoleon III, keiserinne Elisabeth av Østerrike og kong Oscar II av Sverige skal alle ha eid Leonbergere.

Under begge verdenskriger sto rasen nær utryddelse, men takket være dedikerte tyske oppdrettere ble bestanden bygget opp igjen. I dag er Leonbergeren en internasjonalt anerkjent stor hunderase, verdsatt både som arbeidshund og familiehund.

Gemytt og personlighet

Leonbergeren omtales ofte som en snill kjempe – en rolig og balansert hund med stor kjærlighet til familien. Den er sosial, tålmodig og svært barnevennlig, noe som gjør den ideell for familier som ønsker en trygg og stabil følgesvenn. Den beskytter naturlig flokken sin uten å være aggressiv, og varsler heller med kroppsspråk og tilstedeværelse enn bjeffing.

Denne rasen har et rolig temperament, men er også intelligent og oppmerksom. Den trives best når den får være med på familiens aktiviteter – enten det er turer, svømming eller rolige stunder hjemme. Leonbergeren er kjent for å være følsom for stemninger; den merker raskt hvordan eieren har det, og søker nærhet og kontakt.

Samtidig må man huske at en hund på 50–70 kilo krever respekt og tydelig ledelse. En ung Leonberger som ikke får konsekvent oppdragelse, kan bli vanskelig å håndtere fysisk. Tidlig sosialisering, milde grenser og tålmodig trening gir en voksen hund med selvtillit og balanse.

Bruksområder og aktivitetsbehov

Leonbergeren ble historisk brukt som trekkhund og vaktbikkje, spesielt på gårder og i redningstjeneste. Den sterke kroppen, svømmeferdighetene og den vannavstøtende pelsen gjorde den også ideell som vannhund. Mange Leonbergere deltar fremdeles i vannredningsarbeid i Europa.

I dag fungerer rasen hovedsakelig som familiehund, men den har fortsatt et visst vaktinstinkt. Den passer ikke som gårdshund som skal stå alene ute – den ønsker å være en del av familien. Rasen liker å ha oversikt, og vil ofte plassere seg et sted hvor den kan følge med på alt som skjer.

Leonbergeren er moderat aktiv – den trenger daglige turer og lett mosjon, men ingen ekstreme treningsmengder. Lange rusleturer, svømmeturer og litt trekktrening holder kroppen i form. Den elsker vann og er ofte en ivrig badehund. Unngå derimot harde økter mens den vokser; store raser trenger tid for å utvikle sterke ledd.

Aktiviteter som passer for Leonberger

• Vannarbeid og svømming
• Trekk og pulk om vinteren
• Rolige fjellturer og turer i naturen
• Viltspor og nesearbeid
• Lett lydighet og mental stimulering

Pelsstell og vedlikehold

Leonbergerens pels er en av rasens mest karakteristiske trekk – lang, dobbel og vannavstøtende med tett underull. Rundt nakke og bryst danner pelsen en tydelig «manke» som minner om en løve, og som krever jevnlig pleie for å holde seg vakker.

Pelsen bør børstes minst 2–3 ganger i uken, oftere i røyteperiodene vår og høst. Start med en grov kam for å løsne underull, og avslutt med børste for å fjerne løse hår. Regelmessig stell forhindrer floker og holder huden sunn. Sjekk også bak ører og lår – der floker lett oppstår.

Etter bading eller svømming må pelsen tørkes godt. Den tykke underulla kan holde på fuktighet og gi grobunn for våteksem. Bruk gjerne håndkle og kald luft fra hårføner for å få bort fukt. Klipp klør regelmessig og hold ørene rene.

En Leonberger som får riktig stell, holder seg pen og luktfri selv om den lever et aktivt uteliv. Mange eiere sier at pelsstellet også blir en hyggelig stund som styrker båndet mellom hund og eier.

Helse og vanlige utfordringer

Som mange store hunderaser er Leonberger utsatt for enkelte helseplager, spesielt relatert til ledd og hjerte. Seriøse oppdrettere i Norge og Europa helseundersøker avlsdyrene for å redusere risikoen.

• Hofteleddsdysplasi (HD) – en vanlig lidelse hos tunge raser, forebygges med riktig fôring og moderat trening.
• Albueleddsdysplasi – kan gi halthet hos unge hunder, men tidlig diagnose hjelper.
• Hjertesykdom (DCM) – utvidet hjerte; følg med på pust og mosjon.
• Larynxparese – innsnevret strupehode som kan gi pustelyder hos eldre hunder.
• Allergier og hudproblemer – ofte relatert til fukt og pelspleie.

Leonbergeren har vanligvis en levealder på 8–10 år. Et sunt kosthold med riktig balanse mellom protein og fett, sammen med rolig oppvekst og moderat mosjon, bidrar til å forlenge levetiden. Unngå overvekt – ekstra kilo legger press på leddene.

Regelmessige veterinærkontroller, vektoppfølging og god tannhelse er viktige faktorer for å holde den store hunden frisk og fornøyd.

Hva husker du fra artikkelen? – Ta quizen her!

Test deg selv med noen raske spørsmål basert på innholdet ovenfor.