St. Bernhardshund – en godhjertet kjempe med lang historie og stort behov for nærhet

St. Bernhardshunden er en av de mest gjenkjennelige hundene i verden. Den rolige personligheten, den massive størrelsen og den varme tilstedeværelsen gjør at mange drømmer om å ha en slik hund i hjemmet. Men som med alle raser er det viktig å vite hva man går til – spesielt når hunden veier like mye som en voksen person.

I denne artikkelen får du en grundig, praktisk og ærlig gjennomgang av rasen: historien, temperamentet, hverdagen, aktivitetsnivået og alt du bør tenke på før du åpner døra for en St. Bernhard.

Historien bak rasen – fra fjellpass til familieliv

St. Bernhardshunden har sin opprinnelse i de sveitsiske alpene, nærmere bestemt ved Great St. Bernard-passet. Dette fjellområdet er høyt, røft og farlig, særlig vinterstid. Da munkene ved St. Bernhard-hospitset trengte hjelp til å finne og redde reisende som satt fast i snøstormer, begynte de å avle frem hunder som kunne jobbe i ekstremt terreng.

De ønsket en hund som var:

• sterk nok til å tåle dyp snø
• robust nok til å bære utstyr
• rolig og trygg i stressende situasjoner
• intelligent og samarbeidsvillig

Slik ble St. Bernhardshunden født – ikke som pynt eller selskap, men som en arbeidshund med et stort ansvar. Rasen ble ekspert på å finne mennesker begravd under snøskred, ofte lenge før menneskene i redningsteamet hadde en sjanse.

Hundene gikk i grupper, og når én fant et menneske, ble de andre brukt for å varsle munkene. De mest erfarne hundene kunne jobbe alene. Det finnes mange historier om redninger, og selv om tallene varierer, står én ting fast: St. Bernhardshundene reddet liv.

Den ikoniske tønna – myte eller sannhet?

Bildet av en St. Bernhardshund med en liten tønne rundt halsen er nesten like kjent som hunden selv. Tønna sies å ha inneholdt brennevin for å varme opp nedkjølte reisende.

Virkeligheten er trolig litt mindre dramatisk. Det finnes ingen sikre kilder som viser at dette faktisk var i bruk. Mest sannsynlig er det kunstnere og illustratører på 1800-tallet som gjorde det til et symbol – og verden elsket det så mye at det bare har blitt en del av rasens identitet.

Men tønna har blitt så knyttet til St. Bernhardshunden at mange eiere fortsatt gir hundene sine en dekorativ “Bernard-tønne”. Myte eller ei – symbolet lever, og det er vanskelig å se en St. Bernhard uten å tenke at den «mangler noe» rundt halsen.

Hvordan er St. Bernhardshunden å leve med?

Dette er en hund som gjør stort inntrykk. Ikke bare fordi den er enorm – 60–80 kg er helt normalt – men fordi den har et så mildt og vennlig uttrykk. Mange beskriver St. Bernhardshunden som en stor, god kosebjørn med et hjerte av gull.

Temperament

St. Bernhardshunden er kjent for å være:

• rolig
• tålmodig
• svært lojal
• familieorientert
• ofte veldig god med barn

De er sjelden aggressive og fungerer ofte som en naturlig “terapihund” i hjemmet. Dette er en hund som elsker mennesker og liker å være der familien er. Den trives dårlig hvis den blir overlatt mye til seg selv eller står alene i hundegård store deler av dagen.

Intelligens og trening

Rasen er smart, men kan også være litt sta. De responderer best på:

• positiv forsterkning
• rolige, tydelige instrukser
• jevn, moderat trening over tid

Dette er ikke en typisk konkurransehund innenfor lydighet eller agility, men de lærer det meste så lenge det er meningsfullt for dem, og relasjonen til eier er god. En St. Bernhard trenger først og fremst å forstå rammene i hverdagen og føle seg trygg på menneskene sine.

Aktivitetsnivå – mindre enn mange tror, men fortsatt viktig

St. Bernhardshunder trenger ikke timeslang, intensiv trening hver dag. De er ikke like høyenergiske som for eksempel border collier eller huskyer – faktisk er de ganske rolige av seg.

Likevel trenger de:

• daglige turer
• litt mental stimulering (snuseleker, enkle søksøvelser, problemløsing)
• noe lek eller trening for å holde kropp og hode i gang

For lite aktivitet kan føre til overvekt, som igjen øker risikoen for helseproblemer. For mye og for hard aktivitet som valp kan skade leddene. Her er det viktig å finne en balanse, og spesielt være forsiktig i vekstperioden.

Praktiske ting du MÅ vite før du skaffer deg en St. Bernhard

Dette er en fantastisk rase, men den passer ikke for alle. Før du bestemmer deg, er det lurt å være helt ærlig med deg selv om plass, tid, økonomi og forventninger til hundehold.

1. De tar mye plass

Dette er ikke en “liten stor hund”. Dette er en virkelig stor hund. En St. Bernhard legger seg gjerne midt på gulvet, foran døra eller midt i gangen – og der blir den. Den trenger god plass både inne og ute, og det er en fordel med hjem der det ikke gjør noe om hunden fysisk er litt “i veien”.

2. De sikler

Hvor mye de sikler varierer fra individ til individ, men mange St. Bernhardshunder sikler en del – særlig når de er varme, etter å ha drukket, eller når det er mat i nærheten. Det betyr ofte:

• håndklær strategisk plassert hjemme
• jevnlig tørking rundt munn og bryst
• litt siklemerker på gulv, vegger og klær innimellom

For noen er dette en bagatell – for andre en dealbreaker. Det er viktig å være forberedt.

3. Pelsstell

St. Bernhardshunden har tykk pels som beskytter mot kulde og vær. Den røyter, spesielt i røytesesong, og jevnlig børsting er nødvendig for å holde pelsen sunn og for å redusere mengden hår i huset. Pelsen tåler mye, men kan bli flokkete hvis den ikke stelles.

4. Kostnader

Store hunder betyr typisk større utgifter. Med en St. Bernhard må du regne med:

• betydelig fôrforbruk
• dyrere veterinærbehandling (større dose medisiner, større utstyr, mer krevende inngrep)
• høyere forsikringskostnader
• større senger, bur, biltilpasninger og utstyr

Det er fullt mulig å ha en St. Bernhard uten å være rik, men det er ikke en rase du bør velge hvis økonomien allerede er veldig presset.

5. Helse

Som mange gigantiske raser er St. Bernhardshunden utsatt for enkelte helseutfordringer. De viktigste å vite om er:

• hofteleddsdysplasi
• albueleddsdysplasi
• hjerteproblemer
• magevridning (akutt og alvorlig tilstand)
• kortere forventet levealder enn mange mindre raser (ofte rundt 8–10 år)

En ansvarlig oppdretter vil følge opp helsetester, bruke friske avlsdyr og være åpen om linjer og eventuelle utfordringer. Som eier er det viktig å følge opp med riktig fôr, passe vekt, jevnlig veterinærkontroll og fornuftig aktivitetsnivå.

Er St. Bernhardshund riktig rase for deg?

St. Bernhardshunden kan være en fantastisk følgesvenn – men bare hvis du og hunden faktisk passer sammen i hverdagen.

Denne rasen kan passe for deg som:

• ønsker en rolig, kjærlig og sosial familiehund
• har god plass, både inne og ute
• tåler litt hår, litt sikling og en del “klumpete” tilstedeværelse
• har tid til å være sammen med hunden mye av dagen
• liker rolige turer og et stabilt, forutsigbart hundeliv

Det er mindre sannsynlig at St. Bernhard er riktig for deg hvis du:

• vil ha en veldig aktiv tur- og treningshund til lange fjellturer hver uke
• er veldig opptatt av et helt hårfritt og plettfritt hjem
• har begrenset plass eller liten bolig uten gode turmuligheter
• reiser mye og ofte må overlate hunden til andre

Oppsummert – en majestetisk rase med et varmt hjerte

St. Bernhardshunden er en fantastisk familiehund for de rette menneskene. Den er tålmodig, vennlig og knytter sterke bånd til familien sin. Historien som redningshund i de sveitsiske alpene gir rasen en ekstra dybde, og den ikoniske tønna rundt halsen gjør at den skiller seg ut også i populærkulturen.

Hvis du har plass, tid, økonomi og et stort hjerte for rolige, store hunder, kan en St. Bernhard bli en av de mest givende firbeinte vennene du noen gang får inn i livet ditt.