GPS-trackere vs Bluetooth-trackere: hva er forskjellen?
Mange produkter som markedsføres som «sporingsenheter» for hund og katt fungerer svært forskjellig i praksis. Den viktigste forskjellen går mellom GPS-trackere og Bluetooth-baserte trackere. Å forstå denne forskjellen er avgjørende for å vite hva slags funksjonalitet man faktisk får.
Denne artikkelen forklarer forskjellen mellom GPS-trackere og Bluetooth-trackere på en teknisk, praktisk og realistisk måte.
To helt ulike teknologier
Selv om både GPS-trackere og Bluetooth-trackere brukes til å finne kjæledyr, er teknologien bak fundamentalt forskjellig.
Kort oppsummert:
- GPS-trackere bruker satellitter for å fastslå posisjon
- Bluetooth-trackere er avhengige av telefoner i nærheten for å rapportere lokasjon
Dette skillet påvirker rekkevidde, pålitelighet og bruksområde.
Hvordan Bluetooth-trackere fungerer
Bluetooth-trackere har ingen direkte forbindelse til satellitter eller mobilnett. De kommuniserer kun via Bluetooth, som er en kortdistanse-teknologi.
I praksis betyr dette:
- Trackeren sender et Bluetooth-signal
- En telefon i nærheten må fange opp signalet
- Telefonens posisjon brukes som «lokasjon»
Dersom ingen telefoner er i nærheten, finnes det ingen ny posisjonsdata.
Begrensninger ved Bluetooth-trackere
- Fungerer kun innenfor kort rekkevidde
- Avhengige av at mennesker med kompatible telefoner er i nærheten
- Oppdaterer ikke posisjon i øde områder, skog eller terreng
- Egner seg dårlig til reell bortkomne-situasjoner
Bluetooth-trackere kan være nyttige til nøkler, vesker eller innendørs bruk, men har klare begrensninger for dyr som beveger seg fritt.
Hvordan GPS-trackere fungerer
GPS-trackere bruker satellittbasert posisjonering (GNSS) for å fastslå hvor enheten befinner seg. Denne posisjonen kan beregnes uavhengig av andre enheter i nærheten.
For at posisjonen skal nå eierens telefon, må den sendes videre via:
- Mobilnett (NB-IoT, LTE-M eller lignende)
- Bluetooth, når trackeren er nær eierens telefon
Dette gjør GPS-trackere langt mer selvstendige.
Fordeler med GPS-trackere
- Fungerer uavhengig av andre telefoner
- Gir reell langdistanse-sporing
- Egnet for dyr som kan forsvinne over større områder
- Mer pålitelig i nød- og rømmesituasjoner
GPS-trackere er laget for utendørs bruk og reelle situasjoner der dyret faktisk kan bli borte.
Hybridløsninger: når teknologiene kombineres
Moderne GPS-trackere bruker ofte en hybrid tilnærming:
- Bluetooth når dyret er nær eieren (lavt strømforbruk)
- Mobil IoT når dyret er langt unna
Dette gir både god batteritid og høy pålitelighet, avhengig av situasjon.
Rekkevidde i praksis
Forskjellen i rekkevidde er ofte avgjørende:
- Bluetooth: typisk noen titalls meter
- GPS + mobilnett: så langt mobildekningen rekker
For kjæledyr som beveger seg fritt, er dette ofte forskjellen mellom å finne dyret raskt eller ikke i det hele tatt.
Batteri: misforståelser og realitet
Bluetooth-trackere har ofte lang batteritid fordi de gjør svært lite. GPS-trackere bruker mer strøm fordi de:
- Beregner posisjon via satellitter
- Kommuniserer over mobilnett
Batteritid må derfor vurderes opp mot funksjonalitet, ikke isolert.
Hvilken type passer til hva?
Valg av teknologi bør baseres på bruk:
- Bluetooth-tracker: korte avstander, lav risiko, innendørs eller urbane miljøer
- GPS-tracker: utendørs bruk, høyere risiko, fri ferdsel

Oppsummert
Bluetooth-trackere og GPS-trackere løser helt forskjellige problemer. Bluetooth egner seg for nærhet og enkel gjenfinning, mens GPS er laget for reell sporing over avstand.
For kjæledyr som kan forsvinne, rømme eller bevege seg langt, er GPS-baserte løsninger fundamentalt mer pålitelige enn rene Bluetooth-trackere.


Share:
Batteritid i GPS-trackere for hund: hvordan påvirkes den egentlig?